Impresjonismen

Claude Monet, "Impression, soleil levant" (1872)

Ordet impresjonisme betyr inntrykk. Impresjonismen var en retning innen kunsten i 1870- 1900. Navnet impresjonismen, kommer av Claude Monet sitt maleri impression, soleil levant fra 1872.
Impresjonistene var motstandere av den dominerende akademiske salongkunsten. De som malte for den akademiske salongkunsten, gikk på en egen skole, fikk stille ut maleriene sine godkjent, og hadde strenge regler for kunsten. Impresjonistene var ikke "godkjente" malere, og maleriene ble regnet som "uferdige". Kjente kunstnere fra impresjonismen er Claude Monet, Henri Fantin Latour og Vincent Van Gogh. Langs siden ser dere kjente malerier av disse kunstnerne.

Impresjonismen vokste stort og fikk flere tilhengere til tross for uenigheter og stridigheter. Til å begynne med fikk ikke malerne i impresjonismen være med på de viktigste ustillingene på sin tid, Parissalongen. Impresjonistene tok initiativ og organiserte sine egne utstillinger, som gikk parallelt med Parissalongen. Dette var da på 1870- 1880 tallet.

Henri Fantin Latour, "Roses and Lilies" (1888)

 Hva var kunstnerne opptatt av?

Kunstnerne i impresjonismen var opptatt av det øye kunne se, og derfor svært opptatt av lyset. De malte gjerne et maleri flere ganger forskjellige tider på døgnet, for å få forskjellig lyssetting og gi bildet en helt annen stemning. Ofte malte kunstnerne ute for å male nøyaktig det de så. Menneskene ble ofte malt i deres eget miljø og i samhandling med andre mennesker, som fikk frem det de kalte et frosset øyeblikk. Siden kunstnerne var opptatt av lyset, var de også veldig opptatt av skygger.Noe kunstnerne fokuserte veldig på var å vise at mennesker ikke ser objekter men lys. Dette fikk de gjort ved hjelp av maleriene. Kunstnerne var opptatt av å male det man kunne se, og ikke det man visste. Noen kunnskap om objektene de malte, trengte de ikke. Det var dette som skilte impresjonistene fra realistene, som ville male ting akkurat slik de var. Mange impresjonister var forsatt opptatt av å male naturen.



Den impresjonistiske malemåten

Vincent Van Gogh, "Stjernenatt" (1889)

Den impresjonistiske malemåten er preget av tydelige penselstrøk, lyse farger og hverdagslige motiver. Ofte kunne maleriene være sett fra en uvanlig vinkel. Selvfølgelig var det viktig å fange det skiftende lyset. For impresjonistene ble det en selvfølge å komme seg ut og arbeide i friluften, på den måten kunne de se og føle naturen på den mest mulig impulsive og direkte måten. Da kunstnerne tok  med seg lerretet ut, fikk de fanget lyset og skyggene. Siden kunstnerne var utrolig opptatt av lyset, var det raske penselstrøk som gjaldt. Nettopp derfor kan det se ut som maleriene fra impresjonismen har en skorpe av maling og farger. Kunstnerne malte verden slik de så den, ikke hvordan de visste den så ut. Noen ganger måtte malerne male raskt  for å rekke å male luften og lyset slik de ville ha det, før motivet ble forandret. Grunnet dette ble ikke detaljene fult så viktige og fargene ble ofte blandet sammen rett på lerretet. Kunstnerne tok i bruk jordfarger og utelukket mørke farger som sort og brun. De brukte farger som stod i kontrast til hverandre.

Det var i Impresjonismen de endelig fikk maling på tube, noe som forenklet jobben en del, og de kunne lett ta med seg malersakene sine utendørs. Noen av maleriene fra impresjonismen kan virke litt"kornete", dette er fordi de tok i bruk flekketeknikken. Det var for det meste Renoir og Monet som tok i bruk denne maleteknikken. Også i impresjonismen  kom fotoapparatet. Nå måtte kunstnerne konkurrere mot et fotoapparat. Mange av kunstnerne tok bilder for så å male dem senere som inspirasjon. Å beskjære bilder er veldig typisk  for den impresjonistiske malemåten.


Samfunnet

Det kom en ny epoke inn i norsk litteraturhistorie. Det kom også en nye retning innen malerkunst og musikk, impresjonismen. Det gjaldt nå å tenke nytt. På denne tiden ble samfunnet også enda mer moderne. Dette var på grunn av industrialiseringen som startet i 1850. Byene vokste, og fabrikker dukket opp. Som sagt fikk vi maling på tuber, og vi fikk fotoapparatet. Samfunnet ble altså modifisert. Dette påvirket nok kunstnerne i en stor grad.

På slutten av 1700- tallet og begynnelsen av 1800- tallet var den idustrielle revolusjon sentral. Mange kunstnere var da opptatt av å male tog og de konsentrerte seg om atmosfæriske stemninger som damp, dirrende sollys og tåke.